Hvorfor bruke samme skjema på alle steder du ser på?
Silje Berg
5 min lesetid
Spørsmålet kommer oftest: trenger jeg egentlig et eget befaringsskjema? Svaret er at skjemaet gjør to ulike steder sammenlignbare, selv når du ser dem med ukers mellomrom.
Spørsmålet vi får oftest
På kursene er det ett spørsmål som går igjen, og det kommer nesten alltid fra dem som lager video alene: trenger jeg virkelig et skjema, når jeg kan gå rundt og se hva som fungerer? Jeg forstår tanken. Et skjema kan virke tungvint ved siden av det du ser med egne øyne.
Svaret mitt er at øynene dine er gode til å velge, men dårlige til å huske. Etter to eller tre befaringer husker du først og fremst det som var penest, ikke det som var praktisk. Skjemaet tvinger deg til å gi samme oppmerksomhet til lys, lyd, adkomst, strøm og tillatelser på hvert sted, også de du ikke tenkte på mens du sto der.
Her i høstmånedene blir det tydelig. Dagslyset skifter fort, og et rom som var lyst i september kan være mørkt klokken to i november. Har du notert tidspunkt og vindusretning, vet du hva du så.
Hva skjemaet faktisk gjør
Et befaringsskjema er ikke en test du skal bestå. Det er en felles rekkefølge for observasjonene dine. Du starter ved inngangen og går gjennom stedet i samme rekkefølge hver gang: adkomst, lys, lyd, strøm, plass og kontakt med eieren. Slik blir ingen punkter glemt fordi noe annet var mer fristende.
Det viktigste er at hvert punkt får et kort, skrevet svar. Ikke «ganske bra», men «vindu mot sør, direkte sol fra elleve til to». Konkrete setninger kan du lese om igjen to uker senere, og de kan vises til en annen på laget som ikke var med.
Skjemaet gir også et språk. Når du skal forklare en kollega hvorfor du foretrekker det ene stedet, peker du på linjene du har fylt ut, i stedet for å forsvare en magefølelse.
- Samme rekkefølge på hvert sted
- Korte, konkrete svar i stedet for helhetsinntrykk
- Tidspunkt og vær notert ved hver observasjon
Sjekklisten og skjemaet er ikke det samme
Mange blander de to, så la meg skille dem. Sjekklisten er en påminnelse du går gjennom på stedet: er det strøm nær motivet, hvor langt er det fra bilen, finnes det toalett. Du krysser av, og svaret er ja eller nei.
Skjemaet er der du skriver ned det du fant ut, med egne ord og tall. Sjekklisten sier hva du skal huske å se på. Skjemaet bevarer hva du så. Bruker du bare sjekklisten, har du kryss uten sammenheng. Bruker du bare skjemaet, kan du fylle ut det som faller deg inn og la resten stå tomt.
På kurset deler vi ut begge deler, og de er laget for å brukes sammen. Sjekklisten leder blikket, skjemaet samler resultatet. Det tar sjelden mer enn tjue–tretti minutter på et vanlig sted, og det du sparer på innspillingsdagen er mange ganger så mye.
Slik sammenligner du to steder på lik måte
Poenget med et skjema blir tydelig når du har to steder å velge mellom. Legg de utfylte arkene ved siden av hverandre og gå linje for linje. Du vil ofte oppdage at forskjellene ikke ligger der du trodde. Det vakreste rommet kan ha lang bæreavstand og ekko, mens det litt kjedeligere har dagslys og et uttak ved døren.
Vi vil ikke at skjemaet skal gi et poengsum som avgjør for deg. Det du har bruk for, er et ærlig bilde av hva hvert sted koster deg i tid og arbeid. Noen ulemper kan du leve med, andre ikke. Et rom med trafikkstøy kan være greit for en stille hverdagsscene, men ødeleggende for et intervju.
Marker derfor de punktene som er avgjørende for akkurat denne produksjonen, og vurder de andre som tillegg. Da blir sammenligningen din, ikke skjemaets.
- Marker først de tre punktene som er avgjørende for denne filmen
- Sammenlign svarene, ikke inntrykkene
- Skriv ned hva du kan løse med utstyr og hva du ikke kan
Vanlige innvendinger og svar
«Jeg har ikke tid.» Det er den vanligste. Men en befaring uten notater tar like lang tid, og du sitter igjen med mindre. Skjemaet kan fylles ut mens du går, på telefonen eller på papir på et klippebrett.
«Jeg filmer jo bare noe enkelt.» Enkle opptak er faktisk de som oftest ødelegges av små ting: en kjølemaskin som durer, en dør som slår, et uttak som er sperret. Skjemaet fanger dem før du står med kamera og venter.
«Stedet er kjent fra før.» Da bruker du skjemaet for å se det på nytt, og som dokumentasjon dersom noen spør hva som ble avtalt med eieren. Et ferdig utfylt ark med dato og navn på kontaktperson er ofte nok til å avklare misforståelser.
Dette tar du med deg fra skjemaet
Hold skjemaet kort nok til at du faktisk fyller det ut. Ti til femten punkter som dekker lys, lyd, adkomst, strøm og tillatelser er bedre enn en side du gir opp halvveis. Skriv dato, klokkeslett og vær øverst, siden lyset forandrer seg gjennom høsten.
Ta alltid et par referansebilder som hører til hvert punkt, og gi dem navn etter skjemaet. Når du senere åpner mappen, vet du hva bildet viser og hvorfor du tok det.
Til slutt: lagre skjemaene dine. Etter noen produksjoner har du et lite arkiv, og du ser mønstre i hva du pleier å overse. Det er den egentlige gevinsten, og den bygger seg opp over tid.
- Hold skjemaet kort og brukbart
- Navngi bildene etter skjemapunktene
- Ta vare på utfylte skjemaer til neste gang
Svaret på spørsmålet er altså ja, bruk samme skjema hver gang. Ikke fordi det er pent å ha orden, men fordi det gjør to steder sammenlignbare når minnet svikter og lyset har skiftet. Sjekklisten leder blikket, skjemaet bevarer det du så, og begge deler gjør innspillingsdagen roligere. Start med en enkel versjon og forbedre den etter hver befaring.