Verktøyene jeg tar med når jeg vurderer lys og lyd på et sted
Silje Berg
5 min lesetid
Et enkelt lysmåleverktøy, en telefon med opptaker og litt tålmodighet er nok til å vurdere et rom. Slik bruker jeg dem under en befaring i høstmørket.
Få hjelpemidler, brukt på samme måte hver gang
Når jeg underviser i lys, starter jeg med å roe ned forventningene til utstyr. Du trenger ikke en bag full av instrumenter for å vurdere et rom. Det du trenger, er noen få hjelpemidler som du bruker i samme rekkefølge på hvert sted, slik at observasjonene kan sammenlignes.
Min egen liste er kort: en lysmåler eller en måleapp på telefonen, et kompass, en telefon med lydopptaker, hodetelefoner, et lite stativ eller en bok å lene telefonen mot, tape og en notatbok. Alt får plass i en jakkelomme og en liten sekk.
Poenget er ikke nøyaktighet til siste desimal. Poenget er at du vet hva du har sett, hvor og når. Et tall uten tidspunkt og retning sier lite, og derfor skriver jeg alltid ned begge deler sammen med verdien.
- Lysmåler eller måleapp
- Kompass for å finne vindusretning
- Telefon med lydopptaker og hodetelefoner
- Tape til å merke målepunkter
- Notatbok og penn
Lysmåleren: hva den sier og hva den ikke sier
En lysmåler viser hvor mye lys som treffer et punkt. Jeg måler på stedet der personen eller motivet skal være, ikke ved vinduet. Forskjellen kan være stor, og den er ofte grunnen til at et rom som virket lyst, blir mørkt i bildet.
Jeg måler flere punkter: nær vinduet, midt i rommet og ved bakveggen. Så ser jeg på forholdet mellom dem. Er forskjellen stor, får du harde skygger eller et bilde som flyter mellom lyst og mørkt. Er den liten, er rommet enklere å jobbe i.
Måleren sier ingenting om kvaliteten på lyset. Et rom med mye lys kan ha en kald, flat belysning fra gamle lysrør, og det må du se med egne øyne. Bruk måleren som støtte, og stol på blikket når fargen eller retningen virker feil.
Kompasset og dagslysets gang gjennom dagen
Kompasset virker gammeldags, men jeg bruker det på hver befaring. Det forteller meg hvilken retning vinduene vender, og dermed når solen kommer inn. Et vindu mot nord gir jevnt, myk lys. Et vindu mot sør gir sterkt lys som flytter seg raskt.
Nå på høsten står sola lavt, og lyset skifter fort. Et rom som er fint klokken ti, kan være mørkt og blått klokken tre. Derfor noterer jeg klokkeslett ved hver måling og spør alltid hva slags tid innspillingen skal skje på.
Hvis du bare kan besøke stedet én gang, prøv å komme på samme tidspunkt som opptaket. Kan du ikke det, bruk kompasset og en enkel skisse til å anslå hvordan lyset beveger seg, og vær ærlig i notatene om hva som er målt og hva som er gjetning.
Å høre rommet med telefon og hodetelefoner
Lyd vurderer jeg med øynene lukket. Jeg står stille i rommet i et minutt og hører etter. Deretter tar jeg opp tretti sekunder med stillhet på telefonen og spiller det av i hodetelefoner. Opptaket avslører ting øret filtrerer bort: summing fra kjøleskap, ventilasjon, trafikk i det fjerne.
Så klapper jeg én gang i hendene og lytter til hvor lenge lyden henger igjen. Det gir et raskt inntrykk av ekko. Harde flater som glass, betong og flis gir lang etterklang, mens tepper, gardiner og møbler dempes.
Jeg tar også opp noen setninger med egen stemme på det stedet der intervjuet skal være. Du trenger ikke dyrt utstyr for dette. Telefonen gir et ærlig bilde av hva en enkel mikrofon vil møte, og det er akkurat det du vil vite.
Notatene som gjør målingene brukbare
Målinger du ikke kan finne igjen, er verdiløse. Jeg skriver hver verdi på samme sted i notatboka, med klokkeslett, retning og en kort beskrivelse av punktet. Tapen bruker jeg til å merke gulvet der jeg målte, slik at jeg kan gjenta målingen eller vise den til andre.
I tillegg tar jeg tre-fire bilder fra samme høyde med samme linse. Bildene viser lysforholdene, og jeg legger dem ved notatene. Når du senere sammenligner to steder, er det slike like dokumenterte punkter som gjør sammenligningen rettferdig.
Skriv også ned det du ikke rakk å undersøke. En linje som sier at bakrommet ikke ble sjekket, er mer verdt enn en antakelse som ser ut som et faktum. Den ærligheten sparer deg for overraskelser på innspillingsdagen.
- Verdi, klokkeslett og retning på samme linje
- Bilder fra samme høyde og linse
- Merk det du ikke rakk å sjekke
Hva du kan hoppe over
Mange nybegynnere tror at befaring krever mer utstyr enn det gjør. Du trenger ikke lydnivåmåler, fargetemperaturmåler eller stativ for å ta et godt valg. Disse kan være nyttige senere, men de erstatter ikke det enkle arbeidet med å se, høre og skrive ned.
Jeg anbefaler at du først lærer deg å bruke de få hjelpemidlene godt. Når du har gjort fem-seks befaringer med samme rutine, ser du selv hva som mangler. Da kan du kjøpe det du faktisk savner, ikke det du tror du kommer til å trenge.
Det viktigste verktøyet er fortsatt en rolig gjennomgang. Gi deg selv tid, gå rundt i rommet to ganger, og snakk høyt med deg selv om det du ser. Det virker enkelt, og det fungerer overraskende godt.
Gode beslutninger om lys og lyd bygger på få hjelpemidler brukt systematisk: en måler, et kompass, en telefon og en notatbok. Det som skiller en nyttig befaring fra en tilfeldig, er at målingene kan gjentas og sammenlignes. Start enkelt, noter ærlig og la erfaringen fortelle deg hva du eventuelt skal anskaffe senere.